Skrunes.com

Hotdog til middag, anyone?

siljeogsamuel — Tue, 19 May 2009 18:41:58 +0000

Tidlig vår i Alvøskogen…

siljeogsamuel — Fri, 03 Apr 2009 20:47:10 +0000

Da vi kom tilbake fra Sør-Afrika hadde vi fortsatt en liten uke fri sammen. Været var upåklagelig og en av dagene dro vi på tur i Alvøskogen. Her var det før bare skog og sti. Nå derimot har man laget en lang grusvei som snirkler seg inn over i skogen. Jeg, som gjerne ikke vet bedre, synes dette ser riktig så bra ut! En fin løype, flott tilpasset oss med barnevogn. Spør du Samuel om hva han synes om saken, vil du mest sannsynlig få tidenes reaksjon fra en ellers så besinnet mann. I denne skogen har Samuel tilbragt sine unge speiderguttdager og det er ingen tvil om at han har sterke følelser knyttet til stedet! Han synes i bunn og grunn at hele skogen har blitt rasert! (en ørliten overdrivelse, spør du meg…)

Uansett hadde familien en koselig spasertur i det småkalde vårværet! Simeon var flink gutt og gikk nesten hele veien, både frem og tilbake.

Før vi kjørte hjem til farmor og farfar på middag, spillte vi litt fotball på idrettsparken sitt kunstgress.

Sør-Afrika del 2: Marita og Sean, Michaelhouse chapel 7. mars 2009

siljeogsamuel — Wed, 11 Mar 2009 22:18:11 +0000

Mr. & Mrs. Kelly

Bryllupet skulle finne sted på Rawdons hotel, ca 2 timer utenfor Durban. Hotellet var i klassisk engelsk stil, dog med afrikansk vri (alt gikk sjarmerende sent og ting gikk i liten grad på skinner).

Etter mye planlegging og stress ( i Afrika er det ingenting som går etter planen, noe som gjorde at bryllupet helt sikkert er planlagt om igjen 4 ganger på de siste tre dagene) var dagen endelig der. I løpet av onsdag, torsdag og fredag kom gjestene fra Norge, Sør- Afrika, Zimbabwe, Tanzania og USA. Vi norske guttene hadde bestemt oss for å utfordre de Sør Afrikanske til fotballkamp, men ble litt usikker på oss selv når alle sammen viste seg å være DIGRE rugby-spillere…. Vi vant på walkover….

Vielsen fant sted i Michaelhouse Chapel som var kapellet på den kostskolen der faren til Sean, Garry, hadde gått. Det var en sånn skole som du leser om i bøker… masse gutter i skoleuniform som alle uoppfordret hilste med et “Sir”.

Vielsen var anglikansk og alle vi norske var enige om at den var fantastisk. Det var både høytid og godt humør, med et sterkt fokus på løftet om livslangt ekteskap. Den beste vielsen vi hadde vært i. Mye bedre enn DNK-versjonen. Her kan indremisjonen hente noen tips når de skal lage et bryllupsrituale:)

Marita gråt og Sean gråt og alle gråt og fikk gåsehud da Ingelin sang “Sangen om gleden”. Løftene ble avsagt, ringene (vanvittig flotte ringer, bare vent å se…) ble overlevert, en bryllupsprotokoll signert, et ekteskapslys tent, kyssing, velsignelse og mye mer. NYDELIG!!

Ikke overraskende hadde ingen av de fremmøtte innvendinger mot at Marita og Sean skulle gifte seg og slik ble det.

Festen på Rawdons ble også en del annerledes enn i typisk norske bryllup. Alt var mye mer uformelt og det var ingen klar inndeling mellom middag og kaffe. Det var fantastisk pyntet, nydelig mat, tårevåte taler, god stemning og et flott lykkelig brudepar! Litt afrikansk stammedans, litt crazy småerotisk dans fra Zimbabwe og mange hyggelige samtaler og generell god stemning. Et skybrudd uten sidestykke gjorde også etterhvert gresset ganske vått og gjørmete, men det merket vi jo først etterpå:)

And they lived happily ever after!!!

Sør-Afrika del 1

siljeogsamuel — Wed, 11 Mar 2009 20:33:35 +0000

Til tross for at Silje definerte det som “grovt uforsvarlig” pakket vi baggene og dro til Sør-Afrika uten verken å skrive testamente eller gi direktiver om hvem som skulle ta seg av Simeon og Sarah dersom vi ikke kom tilbake…

For de som ikke vet det var bakgrunnen for reisen at Samuels søster, Marita, skulle gifte seg med Sean (fra Sør-Afrika). Mer om det i del 2.

Etter til sammen 13 timers flytur kom vi til Johannesburg der vi ble en natt, før vi reiste opp til Bela-bela som er en landsby ca 2 timer fra Johannesburg. Sean og familien arrangerer jaktreiser og hovedcampen deres (Bonwa Phala) ligger i Bela-bela der de har flere jaktområder som de benytter.

Sammen med Astrid og Njål, Torgeir, 6 onkler og tanter, en fadder og 10 venner og venninner tilbrakte vi tre dager der i sol og nydelige naturomgivelser. Vi bodde parvis i flotte afrikanske hytter.

Bonwa Phala er ca 20 000 mål og er fullt av dyreliv. Det var nær sagt umulig å bevege seg rundt om på dette området uten å møte på villdyr. For eksempel gikk Samuel ut av hytten første morgen, snudde seg til venstre og ti meter unna sto en hann-nyala med ca 50 cm lange horn… Litt annerledes enn i Norge… Selv på våre korte kjøreturer til hovedveien, ca 5 min, så vi alltid minst to flokker med dyr innen 50 meters avstand. Vi skal aldri dra til Afrika igjen uten skikkelig zoom-linse!!!

Første morgenen dro vi på tracking etter neshorn. Poenget er å finne og følge sporene til neshornet og se hvor nærmt det går an å komme. Det var spennende og helt utrolig hvordan trackeren, Temba, klarte å følge etter neshornet. Foruten når vi var i høyt gress slik at vi kunne se sporene ut fra hvor gresset var tråkket ned, var det helt umulig for oss å se noe til hva han fulgte etter. Like fullt kom vi stadig på rett spor, og med jevne mellomrom gjorde Temba oss oppmerksom på spor som han trodde at selv vi nordboere måtte skjønne (noe vi i de tilfellene stort sett gjorde) slik som spor i sølen eller i form av små fjell av fersk avføring… Dessverre fikk neshornene lukten av oss før vi kom skikkelig nærmt slik at de løp fra oss. Men en spennende og flott tur var det. og vi fikk se mange andre dyr selvsagt… Neshorn hadde vi jo uansett sett dagen før:)

Det er ikke lett å beskrive med ord hvor fantastisk det er å være på et slikt sted, slappe av i solen, spise nydelig mat, kjøre på game-drives stående på lasteplanet på en pickup, se Neshorn, Sjiraffer, Struts, Sebra, Nyala, Kudu, Wildebeest, Impala, Warthog, gepard, hyener, Caracal og jeg vet ikke hva…, skyte:) (Silje viste seg å være skarpskytter) og masse masse mer.

Hvorfor skulle noen dra på ferie noe annet sted enn Sør-Afrika?(trykk på bildene så blir de større)

“Is there really such a place?”

Den lille hvite sauen som fikk farget håret sitt…

siljeogsamuel — Tue, 25 Nov 2008 20:31:36 +0000

Well, well… Av en eller annen merkelig grunn forsvant hele dette innlegget plutselig… Siden hverken jeg eller datasupporten min Pekki klarte å finne det igjen får jeg skrive et lite sammendrag av det som stod der…

For halvanne uke siden begynte Samuel på farspermisjonen sin. Nå har han cirka 5 uker igjen. Tror han koser seg og vi får mye tid sammen ettersom jeg jobber turnus!

Historien om sauen fant sted andre dag i permisjonen til Samuel. Han skulle vaske klær… Simeon sin bestevenn, Sauen kom tissevåt hjem fra barnehagen etter et uhell… Samuel kastet i go tro sauen og de andre våte klærene inn i vaskemaskinen! 40 grader og 90 minutter senere skulle jeg ta klærene ut igjen og da hadde sauen og alt det andre fått en fin blå farge!

Først ble vi litt redde for hvordan Simeon ville reagere, ettersom han er veldig gla i sauen sin! Samuel fikk det travelt med å dikte opp en historie om sauen som hadde lyst å farge håret sitt og som nå hadde blitt en guttesau…

Simeon tok det hele med et smil, men forklaringen til Samuel kjøpte han ikke og spurte om hvem som hadde gjort den blå… Da tok jeg ansvar og forklarte min sønn at pappa bare trenger å øve seg litt på å vaske klær:)

Og Samuel øver seg! Han er en kjempe flink hjemmepappa! Kanskje vi skal skifte arbeidsfordeling permanent… Ikke særlig aktuelt for noen av oss, tror jeg…

Granskende

“Eg elskar den blå sauen og…”

Ps. Når historien om sauen blir gjenfortalt hevder selvsagt Samuel at det hele var min feil! Da regner jeg med at dere avslører den søte lystløgneren jeg er gift med:)

Sarah 9 måneder!!!

siljeogsamuel — Tue, 28 Oct 2008 12:00:56 +0000

For de som ikke så ofte ser Sarah kan vi fortelle at hun er en søt og gla 9 mnd gammel jente:) Denne alderen synes jeg er utrolig spennende fordi det hele tiden skjer så mye nytt av utvikling! En liten liste av hva hun har lært i det siste: Reise seg opp, klatre i trapper, gå når vi holder henne i hendene, krype på knærene, vise hvor stor hun er, klappe, vinke og si hade og hvis vi legger goviljen til kan hun si mamma og pappa:)

Vi er stolte foreldre til to så flotte barn!

Tven er gøy å prøve å ta på

Store blå Skrunesøyne

Elsker å dra ut dorullen!!!

Sarah med tvillingene Mads og Emil

Simeon 3 år!!!

siljeogsamuel — Tue, 28 Oct 2008 11:34:04 +0000

Gutten vår ble tre år 22 oktober og vi feiret tre dager til ende… Minst! (Fortsatt står det en sjokoladekake i kjøleskapet å frister oss. Bra vi skal ha huskirke i morgen, så Pekki kan komme å hjelpe oss litt;))

Nå som Simeon har blitt så stor at han sånn cirka skjønner hva bursdag er for noe har jeg gledet meg til å feire han! Vi snakket en dag om at han nå er tre år. Jeg forklarte at han nå ikke lenger er to år, men tre og skal være det en stund før han blir fire. Det var ikke så lett å forstå og han spurte meg “men mamma, hen e toårene blitt av då? Har vi gjømt de i en eske?”

I et halv år har Simeon gledet seg til å bli tre år! Grunnen til at han har snakket om det så lenge er at vi den gangen var på ikea. Jeg hadde lovet at han skulle få leke i ballrommet der mens jeg var inne å handlet. Stor ble derfor sorgen når vi oppdaget at han måtte være tre år for å leke der. Så derfor ble feiringen av bursdagen lagt til ikea i år! Om morgenen ble han vekket med sang og ny sykkel. Han er ikke spesielt munter om morgenen, så førstnevnte ble mottatt med et hyl! Simeon var første del av dagen i barnehagen der han ble feiret som en konge med sang, krone og kake. Jeg hentet han kl 14 og Samuel tok seg også tidlig fri fra jobben. På ikea ble det hoppet, lekt og rusjet. Simeon var våt i håret av svette når han var ferdig! Deretter spiste vi middag på Mcdonalds. Etter at vi hadde testet den nye sykkelen ute i gaten var Simeon så trøtt at han spurte om å få legge seg!

Vi inviterte vennene til Simeon i barnebursdag på lørdag. Boller og muffins ble laget noen dager i forkant og lagt i frysen. Da jeg på fredagen var ferdig med å vaske og rydde (noe som i grunn er ganske wasted når man skal ha 10 små griser på besøk…) hentet jeg Simeon i barnehagen. Han var trøtt og sur, noe som skulle vise seg å være forstadiet til feber og oppkast som vi fikk være vitner til at utviklet seg utover ettermiddagen… Vel, kort oppsummert kan jeg si at sofa, gulv, klær, bad og kjøkken måtte vaskes en gang til! Det ble kveld og Simeon sovnet. Samuel som heller vil dø enn å spy mente vi med en gang burde avlyse bursdagen, men jeg som ville se det an til morgenen fikk viljen min. Lørdag var magen tømt og Simeon litt bedre. Simeon og jeg ville kjøre på med festen, men det gikk ikke Samuel med på før vi hadde sendt ut skremselsmeldinger til gjestene… Det gjorde vi og de aller fleste trosset faren for å bli pestsmittet og kom:) Festen var fin! Barn og voksne fikk servert pizzaboller, boller, gele og muffins. På slutten av festen kom Ole brum på besøk (Samuel i heldrakt). På tross av at han hadde helt udekket ansikt skjønte Simeon ikke et kvekk og ble helt satt ut. Vi glemte desverre å ta bilder av opptrinnet, men barna satt musestille og måpet:) Fantastisk morsomt å se på:) Ole brum tryllet litt og delte ut litt godteri. Festens midtpunkt fikk mange fine gaver og var storfornøyd!

Her er syke lille bursdagsbarnet med en klassisk jorbærtunge… Eller hva sier du Dr. Martin?:)

På søndags ettermiddag var det duket for nok et selskap. Denne gangen med Farmor og Farfar, Bestemor og Bestefar, Oldemor på Hylkje og tante Marita og onkel Sean. Kjempe kjekt!

En sliten treåring med den nye Macen sin

Masse kos!

siljeogsamuel — Tue, 16 Sep 2008 10:58:42 +0000

Hva driver vi på med for tiden? Hmm… Litt av hvert egentlig…. Jobb, permisjon, barnehage, tur og kos. Ganske mye kos egentlig! Det har begynt å gå opp for meg at jeg snart skal begynne å jobbe igjen, så da må jeg prøve å gjøre alt jeg har lyst til! Noen dager blir det litt i overkant for mye planer, men da tar vi en rolig dag der vi bare ligger å later oss og kryper på gulvet!

Dette er skjønne Mathias, gutten til Solveig og Jan Erik. Her var han på besøk og fikk i et uoppmerksomt øyeblikk tak i en litt for fristende kokosbolle. Helt musestille inntok han byttet sitt i rekordfart:)

En søndag for et par uker siden spente vi på oss hver vår bæremeis, klar til å bestige Åsane sitt høyeste fjell, Veten. Den første delen av turen er oppover en bratt grusvei (den trondhjemske postveien). Her er det noen bønder som eier og derfor spankulerer det noen hester, griser og kuer rundt omkring. Det var nettopp en gjeng med svære kuer som hadde plassert seg midt i veien vi måtte gå på. Disse uberegnelige store skapningene er jeg heller skeptisk til, men for ikke å skremme min sønn bestemte jeg meg for å gå rolig og behersket forbi de. Samuel gikk foran og måtte dytte litt i dyrene for å få de til å flytte seg. Jeg så ingen som hadde horn og ble litt roligere av at det tross alt ikke var noen okser der! Dette sa jeg til Samuel som i første omgang ikke hadde noen kommentar. Da jeg var midt oppi klyngen med dyr sa min kjære mann: “Du lurte på om det er noen kuer her…. Ser du noen jur?” Der var selvsagt ingen jur og jeg løp til jeg hadde OKSENE på hvertfall 150 meters avstand.

Vi svettet oss til toppen hvor vi koste oss med nistepakke og resten av lørdagsgodtet. Simeon var flink gutt og gikk ganske mye av veien. Sarah som syntes det var toppers å sitte i bæremeisen bare smilte og lo hele veien.

Ingenting er som når den tøffe 3 åringen gir meg en kos og sier han er gla i meg!

Utsikt mot Norhordland

Nok et bevis på at gutten vår har begynt å bli litt stor er at vi i år kunne være med på microleir. Forige lørdag dro mor og sønn på Simeon sin første leir på Radøytunet! (ikke egentlig første for han var med mamma og pappa på ungdomsleir når han var baby) Der var vi med ca 20 andre barn fra 3 til 7 år. Simeon var veldig stolt og koste seg masse sammen med kompisensin Teodor. Det var artige aktiviteter, fine samlingsstunder og mye lek den helgen. Været var varmt og fint, så barna både vasset og badet den ene dagen. Kjekt var det også når ungene var lagt:) Da fikk vi voksne god tid til å prate og koste oss med et sjeldent stort snopebordNårvi kom hjem var vi som seg hør og bør være veldig trøtte! Simeon sovnet som en ekte leirgutt meget momentant på sofaen:)

I gode og onde dager

siljeogsamuel — Mon, 25 Aug 2008 19:03:21 +0000

Forige lørdag, 16 august, giftet vi bort vår kjære venninne Margreta. Det var en gla dag og et nydelig par! Tror de var nøyaktig like fornøyd som de ser ut på bildet!

Kjekt å være venninnene fra Danielsen samlet igjen! “De fineste jentene”, som Mariann så fint en gang har sagt:)

Brudeparet ankom bryllupsfesten i en lekker Vespa.

Et veldig forelsket, nygift par

Superstrong!!!

siljeogsamuel — Thu, 14 Aug 2008 12:36:40 +0000

Frøkenen i huset har begynt å vise muskler… Armhevinger har vært favorittaktiviteten til Sarah de siste dagene! Det er muligens bare et ledd i det å prøve å komme seg framover, men vi synes hun ser tøff ut! Når hun klarer å ta èn armheving tar hun hvertfall innersvingen på sin mor som ikke klarer en eneste en…

De siste dagene har vi brukt til å gjøre praktiske justeringer på garderoben vår i gangen, samt innrede boden med hyller. Underveis fikk Samuel angre kraftig på at vi bestemte oss for en løsning som skulle borres inn i betongen… Dette kan fint oppsummeres med TID og SVETTE! Uansett synes vi resultatet ble riktig så bra!

Dette er forøvrig siste feriedagen vår sammen for denne gang. Nå må hverdagen begynne igjen…